(Publisert 21.10.2013)
Det hevdes at den Russiske forfatteren Ivan Turgenev beordret tjeneren sin til å lenke ham til skrivebordet hver morgen. På den måten tvang han seg selv til å sitte ned og konsentrere seg om skrivingen.
For hva annet - enn nettopp skriving - kunne han ta seg til når han satt der lenket til skrivebordet?
For når du sitter der i den gode varme sofaen din, yndligsprogrammet på TV begynner om en liten time, i kjøleskapet har du både brus og sjokolade og ute regner det... Du hadde jo planlagt å jogge en tur. Hva føles mest fristende akkurat da? Å bli i sofaen, eller å knytte på deg joggeskoene?
Du vet jo at trening er bra for deg. Du vil ned i vekt og komme i bedre form. Men likevel blir du i sofaen. Du forsøker å motivere deg selv. Leser ukeblader og artikler på treningssider på Internett. Men uansett hva du leser, så blir du sittende i sofaen - idag også. Det samme gjentar seg neste gang, og gangen etter der og ganger etter der.
Det brutale sannheten er nemlig dette: Du kommer ikke til å få lyst til å trene før du har kommet godt igang med treningen.
Hæ? Dette var jo ikke det du håpet å lese når du fant denne artikkelen. Skulle ikke dette liksom motivere meg?
Tenk på det. Alle de veltrente menneskene du kjenner eller vet om. Må de "ta seg sammen" for å dra på trening? Nei, sansynligheten er heller stor for at de gleder seg til å komme igang. Trening er noe de mestrer. Det er gøy! Hvis du derimot er fullstendig utrent og overvektig, føles en tur på treningssenteret eller en joggetur overveldende, skummelt og ufattelig slitsomt.
Sett i et slikt perspektiv, er det ikke rart at sofaen "vinner kampen" om igjen og om igjen.
For å sitere en velbrukt klisje: - Just do it.
Det hjelper ikke hvor mye du forsøker å motivere deg.Trening kommer ikke til å bli lystbetont før du har kommet i bedre form og gått ned noen av de kiloene du ønsker å bli kvitt. Ikke før. Når du merker at valkene viker til fordel for stramme muskler. At du kan løpe lange distanser uten å bli sliten. At vektene du løfter blir tyngre for hver gang. Da kommer du til å glede deg til neste trening - men ikke før.
For å komme til det stadiet, så må du begynne. Jo lengre du utsetter det, jo lengre tid vil det ta. Og den enkleste måten å begynne på, er å lure hjernen og ikke gi den valgmuligheter.
Turgenev lenket seg til skrivebordet. Du trenger ikke å lenke deg til treningssenteret. Men du kan begynne med å ta på deg treningstøyet og dra dit. Når du først har kommet dit, så kommer det til å føles enda rarere å ikke gjøre noe og kjøre hjem igjen enn å trene.
Om du så bare sykler 10 minutter på ergometersykkelen, så er det uansett bedre enn å ligge på sofaen. Om du tar på deg spaserskoene, og går en tur på 5 minutter, så er det uansett bedre enn å ligge på sofaen.
Imorgen, går du ganske 2 minutter lenger. Eller så tar du 2 armhevinger i tillegg til 10 minutter på ergometersykkelen. Sakte men sikkert, så bygger du momentum. Det føles litt lettere gang for gang. Og plutselig skjer det noe nytt. Du merker at du gleder deg til neste treningsøkt. Du trenger ikke motivasjon lenger - for du ER motivert.
Men for å komme dit, må du først begynne - og det gjør du ved å ikke gi deg selv noen valgmuligheter. Bare start.